Presidenten [10:39:49 ]: Etter ynske
frå kommunal- og forvaltingskomiteen vil presidenten ordna debatten slik:
3 minutt til kvar partigruppe og 3 minutt til medlemer av regjeringa.
Vidare vil det – innanfor den fordelte taletida
– verta gjeve høve til replikkordskifte på inntil fem replikkar med
svar etter innlegg frå medlemer av regjeringa, og dei som måtte
teikna seg på talarlista utover den fordelte taletida, får òg ei
taletid på inntil 3 minutt.
Erlend Wiborg (FrP) [10:40:17 ] (ordfører for saken): Vi behandler
i dag et representantforslag fra Miljøpartiet De Grønne om å rekruttere
høykompetent arbeidskraft fra USA. I representantforslaget er det
sju forslag, men jeg kan ikke se at de forslagene er tatt opp igjen
her i dag. Miljøpartiet De Grønne er, som kjent, ikke representert
i kommunal- og forvaltningskomiteen, og de har heller ikke fremmet
forslagene som løse forslag. Som man ser av mindretallets innstilling,
er forslag nummer sju, fra Miljøpartiet De Grønne, fremmet av Sosialistisk
Venstreparti og Rødt. De har også et annet forslag, og jeg regner
med at de vil redegjøre for de forslagene selv.
Så over til Fremskrittspartiets syn. Fremskrittspartiet
er positive til å rekruttere høykompetent arbeidskraft fra USA,
og for så vidt fra andre land også, men vi mener de forslagene som
ligger her i dag, ikke er dekkende for den reelle utfordringen.
Når man er i kontakt med næringslivet i Norge, viser de ofte til
at man har ordningen for faglært arbeidskraft, så det er mulig å
hente personer fra utenfor EØS for å arbeide i Norge, men der er
det spesielt to utfordringer de ofte peker på. Den ene utfordringen
er at systemet er for byråkratisk og rigid, og ikke minst er det
en utfordring at behandlingstiden på søknadene hos UDI er så lang
at systemet i praksis ikke fungerer. Det er nok også grunnen til
at ordningen for å hente faglært arbeidskraft i så liten grad benyttes.
Den samme tilbakemeldingen får vi også fra folk i landbruket som
ønsker å hente sesongarbeidere til Norge. Det sier seg selv at når
en periodevis opplever en behandlingstid på sju–åtte måneder, er
det altfor sent å hente personer til å ta inn avlingen.
Fremskrittspartiet kommer til å støtte tilrådingen om
at vi ikke vedtar dette forslaget, men kommer videre til å jobbe
for å bedre ordningen med den såkalte ekspertkvoten for å hente
høykompetent arbeidskraft fra utenfor EØS.
Mudassar Kapur (H) [10:43:01 ] : Først vil jeg takke forslagsstillerne
for at de tar opp en viktig tematikk. Saksbehandlingstiden for søknader
om arbeidstillatelse for personer utenfor EØS-området er for lang.
Det er svært krevende for næringslivet, som har behov for arbeidsinnvandrere.
Næringslivet mister verdifull tid og ettertraktet kompetanse, samtidig
som kompetent arbeidskraft blir stående unødvendig lenge i saksbehandlingskø.
Det å prioritere raskere saksbehandling vil derfor gjøre at den
enkelte får raskere svar og kan komme i gang med sin nye jobb.
Utlendingsforvaltningen har tatt i bruk ny
teknologi for å behandle søknader om kollektiv beskyttelse, og Høyre
mener at det bør vurderes om det er mulig å bruke den samme typen
teknologi for å behandle søknader om arbeidstillatelse raskere og
enklere.
Dette er ikke bare et spørsmål om effektivitet
heller. Arbeidsinnvandring bidrar til at både offentlige og private
arbeidsgivere får utført flere oppgaver som det ikke finnes nok
kompetent arbeidskraft til i Norge. Høyre mener det er positivt
at flinke folk fra utlandet ønsker å jobbe i Norge. Det handler
også om Norges evne til å tiltrekke seg den kompetansen vi trenger
i framtiden.
Jeg viser for øvrig til Høyres merknader i
saken. Høyre står bak komiteens tilråding.
Sigrid Zurbuchen Heiberg (MDG) [10:44:34 ] : «Det er som bokbrenning
i Tyskland i 1933», sa professor Bernt Hagtvet i VG denne veka om
Trump sin kamp mot amerikanske universitet. Eg var blant dei mange studentane
som tok det populære kurset til Hagtvet, Folkemord og politisk massevold
i det 20. århundrets politikk, då det gjekk på Blindern. Me drog
på studietur til Berlin. Me studerte konsentrasjonsleirane og lærte korleis
nazistane gradvis avskaffa ytringsfridomen, kartla minoritetar og
gradvis auka angrepa på dei. Me studerte korleis autoritære ideologiar
vaks fram, og korleis demokratiet i det største og viktigaste landet
i Europa vart avskaffa på få år.
Eg hadde aldri drøymt om at eg skulle få oppleva
det eg gjer no, i verdas mektigaste land. Trump-administrasjonen
kuttar ikkje berre støtta til amerikanske universitet, dei legg
ned forbod mot ord som klimaendringar, dei truar studentar og akademikarar
til tausheit, dei slettar livsviktige forskingsdata, dei driv systematisk
kartlegging av kven som er homofile og trans, dei deporterer og
fengslar menneske med minoritetsbakgrunn, utan lov og dom. Kor dette
vil enda, er det ingen som veit, men la oss ikkje vera naive.
Eg vil minna om at titusenvis av menneske allereie har
døydd på grunn av kutta til Musk og Trump i USAID, døydd av mangel
på medisinar og reint vatn i område med kvelande hete på grunn av
klimaendringane det ikkje lenger er lov å snakke om på amerikanske
universitet.
«USA har alltid tatt imot oss, nå er det på
tide at vi gir muligheter tilbake», sa professor Hagtvet til VG
denne veka, og eg er einig. Når dette no skjer, er det i interessa til
både Noreg og dei som i dag er i ein vanskeleg situasjon i USA og
ønskjer å flytta til Europa, at Noreg legg til rette for at det
skal verta enkelt å koma hit. Dette kan gjelda alt frå ingeniørar
til fornybarbransjen og helsepersonell til fråflytta distriktskommunar
i Noreg, til forskarar til dei fremste utdanningsinstitusjonane
våre.
Me ser at ei rekkje europeiske land posisjonerer
seg for det som potensielt kan vera hundretusenvis av høgkompetente
amerikanarar. Land som Frankrike, Finland og andre gjennomfører
tiltak for å tiltrekkja seg denne arbeidskrafta, fordi dei veit
at samfunnet vil tena på det. Samtidig står Noreg passivt og ser
på.
Miljøpartiet Dei Grøne sitt forslag handlar
ikkje om å stela folk frå USA eller undergrava for andre land som me
historisk sett har stått nær, det handlar om å anerkjenna ei utvikling
som uansett skjer som følgje av den sjølvsaboterande naturen til
Trump-administrasjonen, og sørgja for at Noreg òg kan dra nytte
av denne høgkompetente arbeidskrafta og tilby ei trygg hamn. Difor er
det synd at fleirtalet på Stortinget ikkje ønskjer å føreta seg
noko særleg i dag. Det er tusenvis av dyktige folk innanfor ulike
bransjar som Noreg kunne ha trengt. Dette er kompetente folk som
kan bidra til å berika landet vårt. Men når me ikkje hjelper dei,
vert turen hit vanskelegare og situasjonen for dei vanskelegare.
Det er synd.
Birgit Oline Kjerstad (SV) [10:47:48 ] : Først vil eg takke
Miljøpartiet Dei Grøne og føregåande talar, som har fremja dette
forslaget, for det er ei veldig dagsaktuell sak. Eg vil også takke
for ei veldig grundig oversikt over kva som skjer i USA no, for
det er noko som bekymrar oss alle, og det har også bekymra meg veldig
– det som skjer med akademia i USA. Vi veit at veldig mykje av grunnforsking
og forsking på mange ulike felt, ikkje minst på klimaområdet, er
driven fram ved amerikanske universitet. Det er toppkompetente folk
som det no blir sett munnkorg på, og som blir strengt regulerte
på ein måte ein ikkje skulle tru kunne gå an i 2025.
Difor meiner eg, som forslagsstillarane, at
vi skal vere opne for å ta imot kompetente folk, for vi treng det i
forskingsmiljø, og vi treng det som arbeidskraft. Vi er likevel
ikkje einige i alle forslaga. Vi meiner mykje av regelverket er
rigga sånn at det er fullt mogleg for denne arbeidskrafta å søkje
seg til Noreg, og at høgkompetent arbeidskraft frå USA ikkje treng
f.eks. spesielle norskkurs. Eg tenkjer det engelske språket er såpass
mykje brukt på både arbeidsplassar og andre stader at dette er arbeidskraft
som lett kunne gli inn i arbeidsliv og forskingsinstitusjonar.
Vi har likevel fremja to av desse forslaga.
Det eine går på store forskingsprosjekt. Der meiner vi ein burde ha
ein søknadspott gjennom Forskningsrådet for å kunne få vidareføre
prosjekt i Noreg – prosjekt som Noreg også sjølv kanskje har stor
interesse av å samarbeide om. Det andre forslaget går rett og slett
på at ein skal leggje til rette så godt som ein kan om ein ynskjer
å innlemme amerikanske forskingsmiljø ved institusjonar, og sørgje for
at saksbehandlinga går så fort som råd. Særleg når det er snakk
om personar som av ein eller annan grunn nærmast blir forfølgde
i USA, er det veldig viktig at vi er med og legg til rette for at
desse kan få beskyttelse i Noreg og fortsetje forskingsarbeidet
sitt her.
Med det fremjar eg forslaga vi har i saka.
Presidenten [10:50:32 ]: Då har representanten
Birgit Oline Kjerstad teke opp dei forslaga ho refererte til.
Statsråd Tonje Brenna [10:50:46 ] : Norge er en kunnskapsnasjon.
Vi har et produktivt arbeidsliv med høy kompetanse. Vår evne til
å hevde oss i konkurransen opprettholdes gjennom satsing på kunnskap, forskning
og utvikling i Norge, men vi står også i en global konkurranse om
talentene. Vår attraktivitet som destinasjon for høyt kompetente
arbeidstakere fra andre land består av mange ulike forhold. En viktig
motivasjon for mange vil være ønsket om å bli en del av et vinnerlag,
forstått som særlig kompetente fagmiljøer innen forskning og næringsliv.
Havnæringene våre, i bred forstand, og fornybar energi
er eksempler på områder der Norge ligger langt framme. Det beste
vi kan gjøre for å tiltrekke oss talent, er dermed å sørge for at
Norge opprettholder og videreutvikler den sterke posisjonen innen
disse og andre fagmiljøer der vi har et særlig fortrinn. Hovedarenaen
vår for rekruttering av utenlandsk arbeidskraft er det nordiske
og europeiske arbeidsmarkedet.
Det er bred politisk enighet om at arbeidsinnvandring
fra land utenfor EØS, såkalte tredjeland, skal være kontrollert
og behovsstyrt. Stortinget har også nylig behandlet en stortingsmelding
om en forsterket arbeidslinje, hvor hovedmålet er å styrke arbeidsmarkedspolitikken,
slik at flere kan komme i jobb. Samtidig er det lagt til rette for
at arbeidsgivere kan rekruttere nødvendig fagkompetanse fra tredjeland.
Utlendingsforvaltningen prioriterer allerede søknader om oppholdstillatelse
fra faglærte arbeidstakere. Det gjelder en faglærtkvote hvor inntil
6 000 tillatelser i året kan innvilges etter en forenklet prosedyre.
Kurante saker fra høyt kvalifiserte søkere behandles normalt innen
10–15 dager. Særskilte ordninger, slik som hurtigspor for amerikanske
statsborgere, er verken nødvendig eller hensiktsmessig. En slik
særordning kan fort bli mer ressurskrevende for utlendingsforvaltningen
og øke saksbehandlingstiden for andre faglærte. Forslaget legger
også opp til forskjellsbehandling av søkere basert på deres nasjonalitet,
noe jeg mener kan være betenkelig, sett hen til prinsippet om likebehandling
og god forvaltningsskikk.
Det er ikke behov for å opprette en særskilt
språkopplæring for høykompetente amerikanske arbeidstakere. Vi har
lagt til rette for et bredt og godt norskopplæringstilbud for tredjelandsborgere
som vil jobbe i Norge.
Avslutningsvis: Regjeringen er opptatt av akademisk ytringsfrihet
og vil legge til rette for at forskere som opplever press på den
akademiske ytringsfriheten, kan komme til Norge. Som oppfølging
av Meld. St. 14 for 2024–2025, Sikker kunnskap i en usikker verden,
har Kunnskapsdepartementet igangsatt et strategisk arbeid for å
styrke den internasjonale rekrutteringen av studenter og forskere.
Presidenten [10:53:28 ]: Det vert replikkordskifte.
Erlend Wiborg (FrP) [10:53:39 ] : Norske arbeidsgivere bør
jo primært hente arbeidskraft her i Norge. Vi har mange dyktige
arbeidstakere, både folk som er i arbeidslivet og ikke minst veldig
mange som i dag er utenfor arbeidslivet. Noen ganger kan det være
behov for å hente arbeidskraft også fra utenfor EØS, og da vil jeg
komme tilbake til det med saksbehandlingstidene i UDI. Jeg tror
vi alle har forståelse for at UDI har vært i en veldig presset situasjon
i de senere årene, med de store ankomstene av ukrainere, men allikevel
vet vi at saksbehandlingstiden i dag er fire måneder for sesongarbeidere,
seks måneder for familiemedlemmer til diplomater og NATO-personell,
tre måneder for faglært personell, osv. Mitt spørsmål er hva statsråden
konkret gjør for å få ned saksbehandlingstiden i disse sakene.
Statsråd Tonje Brenna [10:54:35 ] : Det er formelt justisministeren
som har ansvaret for UDI, så undertegnede foretar seg vel mindre
enn det justisministeren gjør i saker som omhandler å få ned saksbehandlingstiden
til UDI, men jeg vet at justisministeren er svært opptatt av det.
Dette handler både om ressurssituasjonen, hvor mange søknader som
kommer inn, og hvor mange mennesker som jobber der. Det handler
om hvor godt de nye digitale systemene fungerer. Det handler om
en rekke forhold. Jeg tror samtidig vi ikke skal legge skjul på
at det noen ganger er vanskelig å behandle sakene fordi de er komplekse
og en langt på vei blir avhengig av andre lands myndigheter for
f.eks. å få tak i informasjon som gjør at du kan avgjøre en sak.
Jeg vet at justisministeren er svært opptatt av dette, og jeg tror
det er i vår felles interesse at vi får behandlet alle denne typen
saker raskt, både sånn at de som skal få opphold, får det, og sånn
at de som skal forlate Norge, kan gjøre det raskest mulig.
Presidenten [10:55:32 ]: Replikkordskiftet
er omme.
Erlend Wiborg (FrP) [10:55:47 ] : Utgangspunktet for at jeg
tegnet meg på nytt, var egentlig for å utfordre forslagsstillerne,
Miljøpartiet De Grønne, for de fremsetter et representantforslag
med syv forslag, og så, når saken skal behandles i Stortinget, velger
de ikke å ta opp igjen forslagene til votering. Det ene forslaget
er, som jeg nevnte, tatt opp av Sosialistisk Venstreparti og Rødt,
og det andre er delvis tatt opp av dem, med en litt annen ordlyd.
Jeg må jo si det er underlig når Miljøpartiet De Grønne fremsetter
et representantforslag og går ut i media og proklamerer hva de har
lyst til å gjøre, men så velger å ikke fremme forslagene når Stortinget skal
behandle det. De velger også å gå opp på denne talerstolen og holde
et innlegg, og så forlate salen. Jeg synes det vitner om manglende
respekt for Stortinget, og jeg synes det er synd og uheldig.
Presidenten [10:56:45 ]: Fleire har
ikkje bedt om ordet til sak nr. 25.
Votering, se voteringskapittel